De fleste sakene som ble diskutert, omhandlet grønn energi-prosjekter som er avhengige av omfattende arealbruk og store endringer i landskap, nemlig vindparker. Dermed fokuserte de fleste diskusjonene på å klarere begrepet rettferdighet i en situasjon der virkningene av en omstilling er mangfoldige og ofte indirekte. Nordisk lovgivning har klare regler for gjennomgang av konsekvensene og tilknyttede kompensasjoner. Likevel er de ofte avhengige av monetære kompensasjoner som bare betales til personer som eier eiendom i den direkte påvirkningssonen til energianlegget. I tillegg til eiendomsskatten kan det komme noen samfunnsmessige fordeler, som å bygge nytt idrettsanlegg for lokalsamfunnet. Slike fordeler ser fort ut som utdelinger. Hvis vi i tillegg har en situasjon hvor grønn energi-prosjektene starter med svært optimistiske grovscenarioer, f.eks. med hensyn til jobbskaping eller innvirkning på lokaløkonomien, vil den etterfølgende skuffelsen over de faktiske fordelene sette den sosiale aksepten av alle fremtidige fornybar energi-prosjekter i fare. Andre hindringer handler om å gjøre mer abstrakte mål, som miljøhensyn eller klimatiltak, mer konkrete og relevante for den lokale opplevelsen. Kort sagt bør prosesser som involverer nye energianlegg, utformes bedre for å redusere mistillit, slik at vekten av nasjonale ambisjoner ikke bare vil falle på kommunale ressurser.