De akselererende virkningene av klimaendringer, behovet for å tilpasse seg endrede økonomiske og politiske realiteter og den nylige energikrisen har gjort den grønne omstillingen til noe som de fleste nordiske borgere anerkjenner som nødvendig. Siden produksjon av fornybar energi er mer desentralisert enn produksjon av fossilt brensel eller kjernekraft, påvirker det landskapet og arealbruken betydelig, og setter de nordiske distriktene i bresjen av grønne omstillingsmål. Det er imidlertid allerede tegn på at overgangsprosessen vil behandle urbane og rurale regioner ulikt og føre til at regioner som allerede er marginaliserte, blir hengende enda lenger bak. Nylige innbyggerundersøkelser viser at folk som bor i distriktene, også merker dette. Som følge av dette sliter vi med å gjennomføre rettferdige grønne omstillinger, noe som setter arbeidet for å nå klimamål i fare (f.eks. Rodríguez-Pose & Bartalucci 2023; Tapia et al. 2023; Ovaska & Vihinen 2020).
Hvordan kan vi sikre mer rettferdige grønne omstillinger i distriktene? Denne policyrapporten er basert på casestudiearbeidet i prosjektet Just Green Transition in rural areas: local benefits from value creation, som tar sikte på å undersøke hva slags fordeler som ville generert verdi fra grønne omstillingstiltak i den direkte påvirkningssonen til nye energiprosjekter. Casestudiene fant sted på seks steder i tre nordiske land: i Norra Österbotten og nord i Mellersta Finland i Finland, med vindkraft og arealplanlegging; i Nord-Fron og Nord-Odal i Norge, med både vindkraft og strategisk bærekraftsarbeid; i Skive og Bornholm i Danmark, med en hybrid blanding av fornybare energikilder i sammenheng med utvikling av industriparker.
Resultatene fremhever viktigheten av å vurdere lokale behov og, noe som er særdeles viktighet, involvere nærsamfunnet i planlegging og implementering av grønn energi-omstillinger helt fra starten. Hvis alle nye grønn energi-prosjekter var eid av lokale eller regionale samvirkeforetak og produserte energi hovedsakelig til lokal bruk, ville det ikke vært så vanskelig å få folk til å føle et eierskap til disse prosjektene.
Dette er imidlertid ofte ikke et realistisk scenario. Et prosjekt som den kommunalt initierte grønne industriparken GreenLab i Skive, som siden etableringen har blitt et framstående eksempel for tilsvarende distriktsregioner til etterfølgelse, er vanskelig å kopiere uten betydelige offentlige investeringer. Finnes det en måte å skape mer boareal for lokal handling, også i kommuner uten store ressurser?
Anbefalingene i denne policyrapporten prøver å finne svar på dette spørsmålet for å takle typiske problemer som tynger grønn energi-prosjekter og å fremme en følelse av rettferdighet forankret i de lokale realitetene. De foreslår følgende:
Vektlegge tidlig engasjement, transparent kommunikasjon og kun å fremme realistiske visjoner for å kartlegge alle mulige innvirkninger av et nytt energiprosjekt samt gjøre lokalsamfunn genuint engasjert.
At kommunene skal bidra til å etablere felles forhandlingsbord og informasjonsdeling mellom offentlige aktører som en måte å diversifisere kompensasjonsordningene på og presse energiselskapene for mer inkluderende tilnærminger.
Finne måter å synliggjøre også ikke-monetære og ikke-målbare fordeler ved grønne omstillinger, så som sosial velvære og kommunal attraktivitet.
Oppdage og bruke den lille størrelsen til en distriktskommune til sin fordel ved å utnytte potensialet til allerede aktive innbyggerbevegelser, mulige småskalaprosjekter og mer fleksible måter å håndtere offentlige anliggender på som den tillater.
Policyrapporten avsluttes med å påpeke at distriktsområdene i nordiske land står overfor flere sammenhengende overganger og relaterte utfordringer samtidig: den grønne omstillingen, digital omstilling, tilpasning til befolkningsnedgang og mangel på arbeidskraft, for å nevne noen. I denne situasjonen er det viktig å huske å samarbeide på tvers av sektorer og politiske siloer for å samkjøre ressursene og adressere hele spekteret av aktører og interessenter som er påvirket av den grønne omstillingen.
Til slutt må vi vurdere hva rettferdighet er i sammenheng med grønne omstillinger i distriktene. Bare enkelte aspekter ved det vurderes i gjeldende regelverk og konsekvensutredningsprosesser. Når vi erkjenner dette og åpner opp prosessene rundt nye energiprosjekter fra de aller første trinn, vil vi kanskje legge merke til at det er hovedstadsregionene som ligger bak distriktene, ikke motsatt.