Modellene for velferdstjenester i de nordiske landene har mange likhetstrekk. Den «nordiske modellen» er underbygget av en «sosial kontrakt» som innebærer et kollektivt ansvar for samfunnet for å yte visse tjenester og oppfylle menneskelige behov, for eksempel helse- og sosialomsorg og utdanning. På grunn av samfunnsmessige og demografiske endringer, effektene av klimaendringer, globalisering og andre faktorer, endrer etterspørselen og behovet for tjenester seg raskt. Forskningsresultatene viser at vesentlige tjenester og tjenestebehov nå anses å gå utover tradisjonelle velferdstjenester. Disse endringene påvirker tjenestetilbudet i distriktene, da en nedgang i befolkningen generelt medfører utfordringer for offentlige myndigheter. Aktivitetene må tilpasses en krympende befolkning, som består av færre unge og flere eldre, samtidig som behovet for tjenester øker.

Norden karakteriseres av ulike typer fysiske og geografiske realiteter. Hver av dem krever en spesifikk tilnærming til tjenestetilbud. Disse varierte geografiene inkluderer kyster, innlandsområder, fjell, øyer, permafrost, tynt befolkede områder og tettbefolkede områder. Nordiske offentlige myndigheter varierer også betydelig i størrelse, tilstand, språk, arbeidskultur, skattegrunnlag og ansvarsområder. I sin tur påvirker alle disse aspektene hvordan myndighetene klarer å tilby tjenester og infrastruktur til distriktene. Innen Norden yter ulike nasjonale, regionale og kommunale myndigheter og institusjoner, offentlige virksomheter, private virksomheter, sivilsamfunnsaktører og andre private og offentlige aktører tjenester og tjenesteinfrastruktur i distriktene, både individuelt og i samarbeid med hverandre.

Formålet med prosjektet «Service provisions and access to services in Nordic rural areas – secure, trusted and for all ages» er å analysere hvordan vesentlige tjenestebehov for ulike ruraliteter kan forstås og defineres.

Og videre hvordan løsninger på utfordringene med tjenestetilbud til distriktene kan organiseres. Dette ble gjort ved en gjennomgang av forskningslitteratur, en regionalpolitisk analyse og åtte casestudier fra hvert av de nordiske landene og territoriene. I tillegg ble det holdt workshops for å identifisere eksempler, løsninger og tjenestetiltak i Norden. Det vurderte også hva de vesentlige tjenestebehovene er og hvordan de leveres i distriktene i de nordiske landene.