En signaturrett
Marint Grenseforum Skagerrak
Marint Grenseforum Skagerrak var et treårig (2019–2022) samarbeid mellom Norge og Sverige med mål om å styrke den maritime industrien, utvikle samarbeid på tvers av landegrensene og fremme kunnskapsutveksling. Prosjektet ble ledet av Svinesundskommittén og den tidligere Viken fylkeskommune, i samarbeid med Göteborgs universitet / Tjärnö marina laboratorium og Länsstyrelsen Västra Götaland. Prosjektet ble i hovedsak finansiert av programmet Interreg Sverige-Norge.
MGFS – Tangdyrking
Foto: Svinesundskommittén
For prosjektets nettside (på svensk), se: www.produktivtskagerrak.com/.
MGFS – Tangdyrking
Foto: Svinesundskommittén
Viktige aktiviteter og fokusområder
Prosjektet fokuserte på tre hovedtemaer:
- Næringsutvikling: Støtte til eksisterende og nye bedrifter innen akvakultur, algeproduksjon og skalldyrindustri.
- Havforvaltning: Opprette dialog og felles strategier for bærekraftig marin planlegging på tvers av grensen.
- Forskning og akademia: Oppmuntre til sterkere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og privat sektor.
To grenseoverskridende næringsnettverk ble etablert for østers- og algeindustrien. Mer enn 15 nye selskaper ble stiftet innenfor prosjektområdet, og flere eksisterende virksomheter utvidet eller begynte å eksportere.
Workshoper, kurs og møter mellom bedrifter, forskere og myndigheter bidro til nye samarbeid, og økte på den måten kompetansen innen bærekraftig ressursforvaltning og marin næringsutvikling. Totalt 49 bedrifter fikk direkte støtte gjennom prosjektet.
Viktige resultater og synergier
- Politisk Forum Skagerrak ble etablert som en permanent plattform for politisk dialog om marine spørsmål i Skagerrak-regionen.
- Bransjerådet Svenskt Vattenbruk och Sjömat (SVoS) ble etablert for å samle akvakulturbedrifter og legge til rette for dialog med reguleringsmyndigheter.
- Det ble opprettet et grenseoverskridende planleggingsforum for kommunale planleggere og næringsutviklere.
- En kartlegging av regulering av og konsesjonsprosesser for akvakultur identifiserte forskjeller mellom Norge og Sverige, noe som førte til forslag til forenklinger.
- Et marint prosjekt ved Tjärnö marina laboratorium viste hvordan småskala havbruk kan bidra til økt sjømatproduksjon og bærekraftig ressursbruk. Prosjektet ble omtalt i over 150 artikler i mediene.
- Skagerrakkonferansen samlet bransjen, myndighetene og akademia for å diskutere marin næringsutvikling og ressursforvaltning.
Hvem dro nytte av prosjektet?
- Bedrifter fikk tilgang til nettverk, kompetanseutvikling og bedre regulering.
- Forskerne fikk nye samarbeidsarenaer og et større engasjement med bransjen.
- Myndigheter, i tillegg til mer enn 30 politikere, fikk økr innsikt i utfordringer og muligheter knyttet til marin næringsutvikling.
- Lokalsamfunn ble mer bevisste på bærekraftig ressursbruk i den maritime sektoren.
Erfaringer og fremtidsutsikter
Prosjektet viste at samarbeid på tvers av landegrenser kan åpne for nye muligheter for blå vekst. I den forbindelse bidro prosjektet, til tross for utfordringer med ulike regelverk i Norge og Sverige, til å øke forståelsen og dialogen mellom myndighetene og bedrifter. En annen nyttig lærdom var at det fortsatt er viktig å møtes fysisk, selv om overgangen til digitale løsninger under pandemien gjør det mulig å møte flere samtidig.
aDe nettverkene og for som ble etablert under prosjektet, vil fortsette å spille en rolle i å utvikle Skagerrak som en region for bærekraftig blå vekst. Dessuten kan prosjektets suksess bidra til å inspirere andre nordiske regioner til å iverksette lignende initiativer for marin forvaltning og næringsutvikling.
