Innledning
Den nordiske regionale utviklingskontekst
Norden er i dag blant verdens mest innovative og konkurransedyktige regioner med både blomstrende byer og ressursrike hav- og landområder. Regionen utmerker seg også med høy tillit blant de 27 millioner innbyggere, noe som gir et godt utgangspunkt for å utvikle landenes respektive velferdssamfunn i tråd med Vår visjon 2030.
Kjernen i FNs bærekraftsmål er at ingen skal utelates. Dette betyr at bærekraftsmålene ikke kan oppnås individuelt. Snarere er det behov for tverrsektoriell innsats og samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåer, privat sektor og sivilsamfunnet. Siden ulike deler av Norden har ulike forutsetninger for utvikling og omstilling, er lokal tilpasning avgjørende.
Med dette som utgangspunkt er konstruktive analyser av Nordens mangfoldige samfunn en uvurderlig ressurs for de som jobber for bedre levekår, mere innovasjon, vellykket grønn omstilling og inkluderende samfunn. I tillegg er samarbeidsnettverk og kontinuerlig utveksling av ideer viktige elementer for forståelse og utvikling på tvers av landegrenser. På denne måten blir det mulig å skape nordisk nytte.
De nordiske landene og de selvstyrte områdene har – i forhold til andre regioner i verden – lignende styringsstrukturer, velferdsforhold og kultur, noe som gir et solidt grunnlag for utveksling av kunnskap og ideer mellom landene. Det er også relevant at alle de nordiske landene har skatteutjevningssystemer som tar sikte på å redusere lokale og regionale ulikheter.
Sammenlignbare utfordringer og muligheter finnes over hele Norden. For eksempel sliter mange bygdesamfunn med befolkningsnedgang og mangel på yngre tilflyttere, mens byer står overfor økende segregering og stigende boligpriser. I møte med slike bekymringer fører en bredere undersøkelse av Norden til en rekke potensielle løsninger. Mulige veier inkluderer:
- Utveksling av ideer, kunnskap og erfaringer mellom beslutningstakere og relevante aktører, også på tvers av landegrenser.
- Nettverk på tvers av landegrensene der kritiske synspunkter på utfordringer, løsninger, trender og politiske tiltak både kan innhentes og tilbys.
- Tilgang til sammenligninger og analyser som gir et bredere perspektiv på et bestemt lokalsamfunns resultater.
- En mangfoldig samling av inspirerende casestudier som viser aktiviteter som andre regioner og lokalsamfunn kan lære av.
De seneste årene har regionalpolitikken i Norden endret fokus fra utjevning til konkurranseevne. Dessuten tolkes regionalpolitikk ofte på forskjellige måter på landsnivå. I Sverige har for eksempel begrepet «regional vekstpolitikk» blitt erstattet av «regional utviklingspolitikk». I Norge brukes begrepet «distrikts- og regionalpolitikk» i økende grad, mens regionalpolitikk i Danmark likestilles med «handels- og industripolitikk».
Alle disse landene skiller mellom «smal» regionalpolitikk (som gjenspeiler regional vekst-/utviklingspolitikk i svensk kontekst) og «bred» regionalpolitikk (som omhandler politikkområder etter sektor). I mange tilfeller har politikkområdene etter sektor potensial for større samfunnsendringer som kan påvirke regional infrastruktur, utdanning og arbeidsmarkeder.
I lyset av de felles utfordringer som er fremhevet ovenfor, kan de nordiske områdene, kommunene og lokalsamfunnene som er på utkikk etter innovative måter å styrke økonomisk vekst, sosial utvikling eller miljømessig bærekraft på, ha stor nytte av å se til naboene sine. Det er denne ideen som danner utgangspunktet for denne rapporten.
Rapportens grunnlag og struktur
Hva kan nordiske kommuner og lokalsamfunn lære av andre kommuner og lokalsamfunn i regionen? Hvordan kan virkemidler , strategier og initiativer overføres på en vellykket måte fra én lokal kontekst til en annen? Slike spørsmål ligger til grunn for denne rapporten, som kanskje best kan sees på som en «oppskriftsbok» med relevante eksempler fra Nordens fem land og tre selvstyrte regioner. Med fokus på regionalt samarbeid vil de neste kapitlene strekke seg fra kyst til fjelltopp, fra bysentrum til bygd og på tvers av landegrenser.
Rapporten er et resultat av det nordiske samarbeidsprogrammet for regional utvikling og planlegging 2021–2024 (RCP), som Nordregio hadde ansvar for å koordinere. I den forbindelse samarbeidet Nordregio med de tre temagruppene, grensekomiteene (CBC-ene) og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA). Ytterligere detaljer om disse partnerne, samt kart over området/landene de dekker, finnes i seksjonen «Det nordiske regionale samarbeidsprogrammet og deltakende institusjoner».
Målet med RCP var å legge til rette for gjennomføringen av de tre strategiske prioriteringene i Nordisk ministerråds Vår visjon 2030. Dermed utgjør den et viktig springbrett mot et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.
Rapporten er strukturert som følger. Den første delen, «23 oppskrifter for regional utvikling», består av 23 korte kapitler som hvert beskriver et prosjekt eller et arrangement som er gjennomført som en del av RCP. Disse prosjektene ble gjennomført av Nordregio i samarbeid med de nordiske temagruppene, , grensekomiteene og NORA.
Den andre delen, «Kart over inspirerende casestudier», inneholder guide til det interaktive kartet som er basert på de 113 casestudiene.
Den tredje delen,«Regional relevans og nordisk nytte», utforsker de tverrgående temaene av regional relevans som kom frem fra de 23 prosjektene, og oppsummerer dem i form av nøkkelpunkter. Analysen suppleres med et lignende perspektiv på de 113 inspirerende casestudier. Til slutt konkluderes med hvordan slike projekter og casestudier bidrar til nordisk nytte.
Den fjerde delen, «Emnesøk», beskriver hvordan man kan søke på tema blant de de 113 casene og de 23 prosjektene.
I den femte delen, «Om det nordiske samarbeidsprogrammet», gis informasjon om institusjonene som er involvert i implementeringen av RCP.