9. Mentale grensehindringer

Der nasjonale, regionale og lokale fortellinger møtes

• Til tross for sterke oppfatninger av en «grenseløs» Tornedal og et samlet samfunn i nord, vedvarer nasjonale stereotypier og fortellinger om «de andre». Dette bygger opp under en følelse av avstand mellom de to landene, kombinert med en holdning om at ting er «annerledes» på den andre siden av grensen.
• Stereotype oppfatninger knyttet til nasjonalitet inkluderer for eksempel reserverte, men hjemmekoselige finner kontra åpenlyst arrogante svensker. Noe friksjon mellom nasjonalitetene – fra lokal erting til sinne over en oppfattet «storebror»-holdning blant svenskene – dukket opp i intervjuene. Ikke minst ble viktigheten av nasjonal identitet svært tydelig under koronapandemien.

• Oppfatningen i både Finland og Sverige om at likhet på tvers av samfunn og kultur gjør det enklere å jobbe eller rekruttere på tvers av landegrenser.

Myk eller hierarkisk arbeidskultur

• Det var en relativt enstemmig oppfatning blant de som ble intervjuet om at Finland og Sverige har ulike arbeidskulturer, noe som bidrar til å understreke grensen mellom de to nasjonene.
• Mest vanlig er at Finland oppfattes som å ha en mer hierarkisk arbeidskultur enn Sverige som er mer avhengig av konsensus og blir sett på som «mykere». Det er også fordommer om at svenske arbeidsplasser har et lavere tempo sammenlignet med finske.
• Selv om noen av respondentene hevdet å ha opplevd disse forskjellene selv, har mange jobbsøkere og studenter ingen personlig erfaring med å jobbe i begge land, og refererer derfor bare det de har hørt fra andre.

• Den svenske arbeidskulturen, som anses som roligere og mindre hierarkisk, ser ut til å tiltrekke seg finner.
• Oppfatningen av at finner jobber hardt, kan stimulere interessen blant svenske arbeidsgivere.

Nasjonal gravitasjonskraft

• En nasjonal «gravitasjonskraft» skaper felles referanserammer innenfor de enkelte lande, f.eks. gjennom nasjonal fokus innenfor skole og utdanning, nyhetsrapportering, kultur og ikke minnst juss og regelverk.
• Selv om intervjuobjektene rapporterte at de fulgte med på nyheter og kulturelle tiltak i nabolandet, engasjerte de seg sjelden i samme grad som i sitt eget land. Som følge av dette er mange mindre orientert om hva som skjer i nabolandet eller hvordan arbeidsmarkedet ser ut på den andre siden av grensen.

• Forskjeller i jobbmuligheter, arbeidsforhold og lønn kan skape dynamikk mellom landene.

Språk som en mental barriere

• Det vanligste problemet som ble nevnt, var at det å ikke kunne snakke nabolandets språk er et konkret hinder for å ta en jobb over grensen, ettersom det ofte kreves en viss grad av å kunne snakke språket flytende. Holdningene til hvilke språkkunnskaper som kreves varierer dog fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, og til en viss grad fra land til land. Generelt virker det som at språkkravene på arbeidsplassen er strengere i Finland. Deltakerne hadde også ulike oppfatninger av hvorvidt deres egne språkferdigheter var tilstrekkelige, og få følte seg fullstendig trygge.
• De to språkene er ikke entydig adskilt av den finsk-svenske grensen, ettersom det finnes borgere fra begge land som snakker nabolandets språk, inkludert som morsmål. Historien til de to språkene i den finsk-svenske regionen er ganske følelsesladet, noe som kan påvirke folks vilje til å snakke dem i visse sammenhenger.

• Tospråklighet kan være et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet.
• Svensk og finsk snakkes til en viss grad i begge land.

Opplevelsen av en høy terskel

• Selv om et flertall av intervjuobjektene stort sett var positive til å jobbe på tvers av grensen, uttrykte de bekymringer om språkbarrierer, arbeidskulturen i nabolandet, begrenset kunnskap om det arbeidsmarked de var på vei inn i, mangelen på et sosialt nettverk på tvers av grensen, og reglene som gjelder for dem som grensependlere. Utsikten til å overvinne disse hindringene  selv om de i realiteten er lette å overkomme – kan føre til at folk føler at det enkleste alternativet er å bli der de er.
• Utsikten til å måtte navigere gjennom byråkratiskeutfordringer for å jobbe på tvers av landegrenser kan være utfordrende, og noen intervjuobjekter hevder å ha hørt «skrekkhistorier» om slike problemer.

• Forskjeller mellom de to landene kan oppleves som spennende og gi muligheter for personlig utvikling.

Anbefalinger

• Finske og svenske jobbsøkingssider bør lenke direkte til jobber på den andre siden av grensen, slik at jobbsøkere kan finne ledige stillinger i nabolandet via en tjeneste de kjenner fra før.
• I tilfeller der svenskkunnskaper ikke er obligatoriske, kan stillingsannonsen være på engelsk, slik at det blir enklere for finske jobbsøkere å søke.
• Lokalaviser bør oppfordres til å informere mer om jobbmuligheter på tvers av grensen.
• En jobbmesse med svenske bedrifter som søker arbeidskraft kan organiseres i Oulu. Tidligere jobbmesser med norske bedrifter kan brukes som modell.
• Arbeidsgivere som ønsker å ansette folk fra nabolandet, bør snakke om mer enn bare selve jobben i rekrutteringsprosessen, for eksempel trekke frem positive aspekter ved å bo på den andre siden av grensen.

• I Finland bør det satses mer på svenskundervisning, slik at språkkunnskapene ikke dør ut i befolkningen. Dessuten er det viktig at folk i de to landene lærer å forstå både svensk og finsk, slik at de kan kommunisere uten risiko for misforståelser på arbeidsplassen.
• For å kunne jobbe i Sverige bør finnene fokusere på å forbedre engelskkunnskapene sine hvis de ikke snakker svensk.

• Mer informasjon om de praktiske forholdene ved å jobbe over grensen mellom Finland og Sverige bør gjøres tilgjengelig. Blant andre kunne grensevesenet i det arktiske området vært mer synlig.

• Myndigheter fra begge land bør oppmuntres til å jobbe under samme tak i grenseregionen, og dermed legge til rette for samarbeid. Dette kan bidra til å lette de praktiske og byråkratiske utfordringene som møter innbyggere som ønsker å jobbe på tvers av grensen.

• En smidigere prosess for bekreftelse av yrkeskvalifikasjoner vil gjøre det enklere for arbeidstakere i visse yrker å søke jobb på tvers av grensen (f.eks. svenske sykepleiere som er villige til å jobbe i Finland).

• Finland og Sverige bør utvikle en felles krisestrategi som skal sørge for at situasjonen som utviklet seg under koronapandemien – med gjerder ved grensen – ikke gjentar seg.