21. Bærekraftige og imøtekommende distrikter
Det finsk-svenske bygdeparlamentet (Landsbygdsriksdagen) for 2024 ble avholdt 23.–24. oktober i Vaasa i Finland under temaet «Bærekraftige og imøtekommende distrikter». Arrangementet, som avholdes annethvert år på forskjellige steder i Finland, gir landets svensktalende minoritet en mulighet til å bygge og styrke sine nettverkene.
Det bør også bemerkes at det ble arrangert et finsktalende bygdeparlament for 2024 (i løpet av september), noe som viser hvor levende frivillige organisasjoner som er aktive i finske landområder er. Se www.ruralparliament.fi/.
Programmet for Landsbygdsriksdagen i 2024 omfattet blant annet en paneldiskusjon med en EU-koordinator og finske tjenestepersoner, et ungdomspanel bestående av representanter fra frivillige organisasjoner, workshoper om historiefortelling, håndverk og podkaster samt ekskursjoner til øya Replot og verdensnaturarvstedet Kvarken-skjærgården.
For mer informasjon om programmet kan du se: https://bya.fi/sv/landsbygdsriksdagen/tidigare/landsbygdsriksdagen_2024/.
Nordregio hadde æren av å være invitert som foredragsholder, og seniorforsker Elin Slätmo utdypet hvordan Nordregio bidrar til visjonen om nordisk bærekraft. Spesielt de tre temagruppene som ble opprettet for å implementere det nordiske samarbeidsprogrammet, og deres engasjement i å støtte migrasjon v politikk – der politisk praksis fra ett nordisk land kan migrere til et annet – og nordisk merverdi bidrar. Resultatene fra noen av forskningsprosjektene som gjennomførtes under temagruppene, ble også diskutert.
For mer informasjon om disse prosjektene kan du se: Tillgänglighet till service, En rättvis grön omställning, Samverkande regionalt ledarskap, Distansarbete och multilokalitet, Färdplan för landsbygden, Smart anpassning till befolkningsminskning og Arbetskraftsbrist.
Elin ble også bedt om å kommentere de andre foredragsholdernes presentasjoner, spesielt med tanke på hvordan man kan sikre rettferdige omstillinger. Her ble det blant annet diskutert prosessuell rettferdighet (hvem som bør involveres i prosesser og høringer), resultatrettferdighet (hvordan man sikrer at resultatene av en avgjørelse er bærekraftige og rettferdige) og gjenopprettende rettferdighet (hvordan man kan inkludere et gjenopprettende perspektiv i naturressursplanlegging). Disse tilnærmingene til rettferdighed førte til videre debatt, og det var almen oppfatning at selv om det er mye å være stolt av når det gjelder nordisk bærekraft, er det fortsatt en pågående prosess.
