22. Sosialt inkluderende og klimanøytrale byer
Planning for Socially Mixed and Inclusive Neighbourhoods
Nordiske byer har de siste tiårene opplevd økende segregering i byer, noe som har ført til et bredt spekter av politiske og planleggingsmessige tiltak blant landene i regionen. I prosjektet Planning for Socially Mixed and Inclusive Neighbourhoods (2021–2025) har man derfor sett på hvordan nordiske myndigheter og byer kan håndtere utfordringer knyttet til urban segregering gjennom politikk, strategier og planer som fremmer større sosial inkludering.
I prosjektet ble problemstillingen underesøkt i en rekke perspektiver og en så nærmere på nasjonal politikk innen f.eks. bolig, utdanning, sysselsetting, sosialpolitikk, integrering, byplanlegging i alle de fem nordiske land. I tillegg til dette undersøkte prosjektet bruken av indikatorer for å støtte politiske tiltak, deltakende planleggingsprosesser og tiltak for byplanlegging/-utforming som tar sikte på å forbedre fysiske og sosiale bomiljøer i 13 nordiske byer.
Studien konkluderte med at det å motvirke segregering og skape mer sosialt inkluderende byer er en kompleks og utfordrende oppgave. Især er tett samarbeid mellom aktører på ulike nivåer innen politikk og planlegging, samt engasjement fra innbyggere/interessenter gjennom hele planleggings- og utviklingsprosesser, viktige forutsetninger for inkluderende og effektiv implementering.
Casestudiene fremhever at det ikke finnes noen fasit på å skape mer inkluderende byer og nabolag, og at hver tilnærming har sine fordeler og begrensninger. For eksempel kan tiltak i det fysiske bomiljøet forbedre lokale levekår og vitaliteten i nabolaget, spesielt hvis beboere og involverte aktører engasjerer seg i fornuftig samplanlegging. Men når det gjelder å håndtere de bredere strukturelle årsakene til urban segregering – som sosiale ulikheter – ser det ut til at virkningene av fysiske inngrep er noe begrensede og krever samtidige inngrep på andre politiske felt.
Alt i alt er en helhetlig, tverrsektoriell tilnærming avgjørende for å effektivt bekjempe urban segregering. Dette krever igjen langsiktig planlegging og kontinuerlig innsats som strekker seg utover den begrensede tidsrammen for enkeltprosjekter.
Nordic Climate Neutral Cities
I prosjektet Nordic Climate Neutral Cities (2023–2025) undersøkte man hvordan nordiske kommuner jobber på tvers av ulike sektorer (f.eks. arealbruk; bygg og anlegg; transport og mobilitet) for å oppnå klimanøytralitet, blant annet gjennom arealplanlegging. Studien benyttet et styringsperspektiv på flere nivåer for å bedre forstå utfordringene og mulighetene som disse tiltakene presenterer.
Tammerfors er blant de mest klimaambisiøse byene i Finland, og har som mål å oppnå karbonnøytralitet innen 2030.
Gjennom ni casestudier på tvers av de nordiske landene så forskere på hvordan den politiske kapasiteten – som omfatter regulatorisk autonomi og økonomisk uavhengighet – og institusjonell kapasitet hos lokale myndigheter spiller en avgjørende rolle i klimaarbeidet deres. Som følge av dette ble viktige styrker og svakheter identifisert blant nordiske byer som streber etter klimanøytralitet.
Mer spesifikt viste studien at til tross for de viktige fremskritt nordiske kommunene har gjort, kan kompliserte regelverk, sektortilnærminger og avhengighet av nasjonal finansiering skape hindringer for klimainitiativer på lokalt nivå. Samtidig kan nordiske byer dra nytte av større institusjonell kapasitet (inkludert kunnskap og aktiv deltakelse i klimanettverk), politisk engasjement og autonomi i arealplanlegging.
Mange nordiske byer har vist at de har evnen til å innovere, engasjere lokalsamfunn og ha en helhetlig tilnærming til bærekraft, hvilket gir et solid grunnlag for fremtidig fremgang. Som studien tydelig viser, kan styrking av samsvar i styrings, forbedring av finansieringsmekanismer og økt samarbeid mellom kommuner, nasjonale myndigheter og klimanettverk bidra til å fjerne hindringer og akselerere klimatiltak.
Tverrgående erfaringer og implementering av retningslinjer
Nordiske byer karakteriseres av ulike urbane realiteter og utfordringer. For å forstå dette mangfoldet gjennomførte de nevnte prosjektene casestudier i byer av ulik størrelse. Målet med dette var ikke kun å samle inn beste praksis, men å undersøke et bredt spekter av tilnærminger til politikk og planlegging som er utformet for å skape mere sosialt inkluderende og miljøvennlige byer og nabolag.
Ved å identifisere gode praksiser og erfaringer, giver disse casestudiene inspirasjon og veiledning til rekke aktører som er involvert i byplanlegging og -utvikling (se boks 1).
Planning for Socially Mixed and Inclusive Neighbourhoods and Nordic Climate Neutral Cities: et utvalg av hovedpoengene
- Indikatorer er avgjørende for å overvåke segregering og veilede om politiske tiltak, men må brukes med omhu for å unngå å stigmatisere vanskeligstilte områder. Selv om indikatorer gir verdifull innsikt, er det en risiko for feiltolkning og overforenkling. Derfor er det viktig å supplere kvantitative data med kvalitativ innsikt.Stjernberg, M., Cavicchia, R., Bogason, A. og Vuithier, A., «Beyond Segregation: Nordic Approaches to Socially Inclusive Cities», Nordregio-rapport 2025:7, 2025, https://pub.nordregio.org/r-2025-7-beyond-segregation-nordic-approaches-to-socially-inclusive-cities/.
- Selv om byutforming og det fysiske miljøet spiller en avgjørende rolle i å fremme sosial inkludering, er effektene for håndtere sosioøkonomiske ulikheter begrenset. Godt planlagte offentlige rom, ulike boalternativer og tilgjengelige bomiljøer kan styrke samhørigheten i lokalsamfunnet, men må adresseres parallelt med bredere strukturelle tiltak, som sysselsetting, utdanning og økonomiske ulikhet.Ibid.
- Offentlig engasjement bør være et fokuspunkt for fremtidige tiltak for å oppnå klimanøytralitet. Målrettede kommunikasjonskampanjer kan øke bevisstheten og inspirere til atferdsendring slik at innbyggerne forstår de langsiktige fordelene ved bærekraftige valg og modig politikk. I tillegg kan de brukes til å spre informasjon om insentiver, for å sikre godt informerte målgrupper. Slike kampanjer fungerer også som en bro mellom politikk og offentlig handling, og sikrer kollektiv forpliktelse om klimamålene.Aguiar Borges, L., Cavicchia, R., Tomren, L., Bogason, Á. og Kačkus Tybjerg, J. «Nordic Cities: Pathways Towards Climate Neutrality», Nordregio-rapport 2025:8, 2025, http://doi.org/10.6027/R2025:8.1403-2503.
- Å utvide beskatnings- og bestemmelsesrammeverk som et middel til å holde forurensere ansvarlige, kan speede opp prosessen mot klimanøytralitet. Ved å implementere avgifter og verktøy som gjenspeiler reelle miljøkostnader ved utslipp, kan nordiske byer både generere inntekter for å finansiere bærekraftige prosjekter og stimulere til grønnere praksis på tvers av sektorer.Ibid.
Beyond Segregation: Nordic approaches to socially inclusive cities
Nordregio Report 2025:7
De to prosjektene har blitt presentert på webinarer, seminarer, konferanser og andre arrangementer rettet mot dem som jobber med nordisk byplanlegging og -utvikling på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Forskerne presenterte for eksempel resultater fra Planning for Socially Mixed and Inclusive Neighbourhoods på Nordregio Forum 2022 i Hamar, under seminarer og webinarer arrangert av FNs bosettingsprogram og Nordic City Network, og for byen Vejles byplanleggingsavdeling. Prosjektet har også blitt presentert for det finske Segregaatiolinkki-nettverket – en ekspertgruppe mellom stat og by bestående av utøvere/planleggere på nasjonalt og lokalt nivå som jobber for å motvirke segregering i Finland.
Prosjektet Nordic Climate Neutral Cities ble presentert på PLANNORD-konferansen i Reykjavík og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og det ble avholdt en workshop og en paneldiskusjon rettet mot planleggere/utøvere på Nordregio Forum 2024 i Luleå. Ytterligere et webinar ble også avholdt i forbindelse med lanseringen av den endelige rapporten Planning for Socially Mixed and Inclusive Neighbourhoods i april 2025, og dette webinaret trakk et bredt publikum fra hele Norden og andre steder i Europa. Det gjennomgående temaet i disse aktivitetene har vært deling av erfaringer, kunnskap og lærdom om planlegging for sosialt inkluderende byer og klimanøytralitet.
