19. Den nordiske by-distrikt typologi: Kaster nytt lys over territoriale forskjeller
Den nordiske by-distrikt typologi – som et resultat av prosjektet «Remote Work: Effects on Nordic People, Places And Planning» – skyldes et behov for en territoriell typologi som kan kaste nytt lys over hvordan by og distrikt kan kategoriseres, spesielt med tanke på utvikling over tid.
Selv om forskjeller på regionalt og kommunalt nivå er relativt godt studert på tvers av de nordiske landene, betyr mangel på lett tilgjengelige, sammenlignbare og harmoniserte data at man har mindre kunnskap om demografiske trender på mer lokalt nivå. Den nye typologien har som mål å få en bedre forståelse av slike lokale forskjeller og trender.
Det var viktig å sørge for at typologien kunne kombinere ulike typer data, og på den måten gi en mer nyansert forståelse av territoriale forskjeller i de nordiske landene. Typologien ble laget på et rutenettnivå på 1 x 1 km, slik at brukerne kan identifisere områders karakteristika områdekarakteristikker på et finkornet nivå.
Den finske rutenettbaserte by-distrikt klassifiseringen (Kaupunki-maaseutuluokitus) var den viktigste inspirasjonskilden for den nye typologien, med syv kategorier av nordisk territorium identifisert ut i fra graden av urbanitet/landlighet: 1) urbane områder; 2) ytre urbane områder; 3) peri-urbane områder; 4) lokale sentre i landlige områder; 5) landlige områder nær byområder; 6) landlige kjerneområder; 7) tynt befolkede landlige områder.
Over: Visualisering av det interaktive nettkartet for nordiske by-distrikt typologi, som viser den grenseregionen Bothnian Arc i Nord-Finland og Sverige.
Formidling og videre bruk av typologien
Den nye nordiske typologien har blitt lansert som en interaktiv nettbasert kartleggingsplattform. Her kan brukeren zoome inn på ulike områder i Norden, med relevante typologidata tilgjengelig for nedlasting. Det er også publisert en rapport fra prosjektet. Rapporten beskriver typologien og forklarer hvordan den er konstruert, ledsaget av analyser av territoriale forskjeller, bosetningsmønstre og endringer i befolkning på tvers av by–distrikt i de fem nordiske landene.
Kanskje er den viktigste fordelen med by-distrikt typologien evnen til å fremheve territoriale forskjeller som ikke kan observeres ved hjelp av mer generalisert statistikk og data på regionalt eller kommunalt nivå. For eksempel viser den rutenettbaserte typologien at mange kommuner har urbane, mellom-urbane og landlige områder. Disse territoriale forskjellene kan være vanskelige å identifisere – eller til og med være helt skjult – på mer generelle aggregeringsnivåer.
Selv om den nye typologien så langt primært har blitt brukt til å studere bosetningsmønstre og befolkningsendringer, kan den brukes i kombinasjon med andre data som et analytisk rammeverk for arealfenomener. Dette har blitt brukt i en rekke forskningsprosjekter, blant annet for å identifisere casestudier for prosjektet Nordic Climate Neutral Cities, for å undersøke plasseringen av flyplasser basert på urbaniseringsgrad i prosjektet Electric Aviation og for å analysere migrasjonsmønstre i rapporten State of the Nordic Region 2024. Typologien har også blitt brukt på EU-nivå, og fungerer som et utgangspunkt for Nordregio i utviklingen av en europeisk typologi for distriktsområder (som en del av det EU-finansierte GRANULAR-prosjektet).
Ved å tilby et analytisk verktøy som er i stand til å generere ny dokumentasjon om territoriell utvikling, kan typologien dessuten støtte arealplanlegging og politikk. Et konkret eksempel på dette finnes i regionen Östergötland i Sverige, hvor den nordiske typologien er blitt implementert av regionale myndigheter og brukt i den regionale strategien (se figur nedenfor).
Over: Tilpasning av den nordiske by-/distrikt typologi i den regionale strategien for Östergötland.
Foto: Unsplash