Den nordiske by-distrikt typologi – som et resultat av prosjektet «Remote Work: Effects on Nordic People, Places And Planning» – skyldes et behov for en territoriell typologi som kan kaste nytt lys over hvordan by og distrikt kan kategoriseres, spesielt med tanke på utvikling over tid.
Selv om forskjeller på regionalt og kommunalt nivå er relativt godt studert på tvers av de nordiske landene, betyr mangel på lett tilgjengelige, sammenlignbare og harmoniserte data at man har mindre kunnskap om demografiske trender på mer lokalt nivå. Den nye typologien har som mål å få en bedre forståelse av slike lokale forskjeller og trender.
Det var viktig å sørge for at typologien kunne kombinere ulike typer data, og på den måten gi en mer nyansert forståelse av territoriale forskjeller i de nordiske landene. Typologien ble laget på et rutenettnivå på 1 x 1 km, slik at brukerne kan identifisere områders karakteristika områdekarakteristikker på et finkornet nivå.
Den finske rutenettbaserte by-distrikt klassifiseringen (Kaupunki-maaseutuluokitus) var den viktigste inspirasjonskilden for den nye typologien, med syv kategorier av nordisk territorium identifisert ut i fra graden av urbanitet/landlighet: 1) urbane områder; 2) ytre urbane områder; 3) peri-urbane områder; 4) lokale sentre i landlige områder; 5) landlige områder nær byområder; 6) landlige kjerneområder; 7) tynt befolkede landlige områder.