7. Integrert grenseregion
Prosjektet Integrert grenseregion 2022–2025 – ledet av Svinesundskommittén har i samarbeid med Region Västra Götaland og Østfold fylkeskommune (tidligere Viken fylkeskommune), med primærfinansiering fra Interreg Sverige-Norge –som mål å styrke samarbeidet mellom Norge og Sverige i kjølvannet av koronapandemien. For å oppnå dette fokuserer prosjektet på to hovedmål:
- Fjerne grensehindrer som motvirker eller vanskeliggjør samarbeidet over grensen mellom små og mellomstore bedrifter. Gjennom å identifisere og fjerne grensehindringer, forbedre forretningsmuligheter og styrke samarbeidet mellom myndigheter, har prosjektet forsøkt å skape bedre betingelser for grenseregionens bedrifter, offentlige enheter og innbyggere.
- Sikre at innbyggerne i grenseregionen kan stole på at grensen forblir åpen også under en eventuell ny pandemi. Koronapandemien hadde betydelig virkninger for grenseregionen mellom Norge og Sverige. Grensestengninger og uklare regler skapte vanskeligheter for pendlere, bedrifter og samfunnet som helhet. Prosjektet har derfor forsøkt å lære av pandemien og sikre smidigere grenseforvaltning dersom det skulle komme lignende kriser i fremtiden.
Fjerne grensehindrer for bedrifter
Et av prosjektets hovedmål er å legge til rette for forretningsdrift på tvers av landegrenser. I denne forbindelse har seminarene «Affärer i Sverige» og «Affärer i Norge» gitt over 60 norske og 70 svenske selskaper veiledning om hvordan de skal drive forretninger i nabolandet. Mer spesifikt fikk selskapene råd om tollregler, beskatning, støtteprogrammer for bedrifter og forskjeller i forretningskultur.
Når nasjonale systemer hindrer praktisk samarbeid på tvers av landegrensene kan det bidra til innovasjonsgap. Offentlige støtteprogrammer er ofte begrenset til selskaper i eget land, noe som betyr at for eksempel norske selskaper ikke kan bruke svenske testmiljøer og omvendt.
Et tydelig gap i innovasjon oppstår når nasjonale systemer hindrer praktisk samarbeid på tvers av landegrensene. Offentlige støtteprogrammer er ofte begrenset til selskaper i eget land, hvilket betyr at norske selskaper ikke kan bruke svenske testmiljøer og omvendt. For å styrke innovasjonskapasiteten har prosjektet jobbet på testmiljøer for bedrifter og utforsket hvordan regulatoriske forskjeller mellom Sverige og Norge kan hindre samarbeid. En ekspertstudie har kartlagt potensielle hindringer og foreslått løsninger som åpner for innovasjonsmuligheter på tvers av grensen.
Forbedring av grensetrafikkflyt og tollhåndtering
Lange køer med lastebiler ved grenseovergangen på Svinesund i Sverige har forårsaket betydelige forsinkelser de siste årene. Problemet skyldes ineffektiv tollhåndtering og kravet om at tomme lastebiler må gjennom tollklarering. En arbeidsgruppe, bestående av bransjeorganisasjoner og offentlige etater, har gjennomført en rekke tiltak for å utbedre dette – og med gode resultater:
- Opphevingen av forbikjøringsforbudet på Svinesundbroen har forbedret trafikkflyten.
- Det svenske tollvesenet har økt antallet tollklareringsboder fra seks til ti for å få fart på godshåndteringen.
- Et nytt opplæringsprogram fra tollvesenet lanseres i Strömstad, som skal sikre en kvalifisert arbeidsstyrke for fremtidige behov.
Harmonisering av byggeforskrifter
Forskjellene mellom norske og svenske byggeforskrifter skaper utfordringer for selskaper som ønsker å investere og drive virksomhet på tvers av grensen. Prosjektet har derfor jobbet for et mer enhetlig nordisk byggmarked. Blant andre ble det arrangert en workshop i Oslo der byggefirmaer, beslutningstakere og eksperter diskuterte hvordan bestemmelsene kunne harmoniseres.
I et forsøk på å øke politikernes oppmerksomhet, arrangerte prosjektet seminaret «Er et felles byggmarked i Norden mulig?» under Almedalsuken, hvor svenske og norske eksperter og beslutningstakere diskuterte fordelene med felles regler. Især ble potensialet for et større, mer samlet marked, økt konkurranseevne og reduserte byggekostnader fremhevet. Initiativet har fått stor oppmerksomhet, blant andre med tolv artikler i svenske, norske og danske medier, samt anerkjennelse fra EU-kommisjonens DG REGIO (generaldirektorat for regional- og urban politikk). Alt sammen noe som styrker utsiktene for fremtidige endringer i regelverk.
Reformagendaen
En sentral del av prosjektet er den såkalte Reformagendaen, en politisk plattform utformet for å påvirke nasjonale beslutninger som berører grenseregionen. Agendaen har blitt presentert ved flere anledninger og fått støtte fra flere grensekomiteer langs grensen mellom Sverige og Norge. Den brukes nå som et verktøy for å presse på for endringer i samarbeid over landegrensene.
Erfaringer fra pandemien og styrket beredskap
Koronapandemien viste hvor raskt en krise kan påvirke grenseregionen. For å forhindre lignende virkninger i fremtiden har prosjektet publisertantologien Pandemien stengte grensen – hva gjør vi ved neste krise?,
Andre viktige initiativer knyttet til kriseberedskap omfatter:
- Et seminar om sivilt forsvar og krisehåndtering, med deltakelse fra forsvarsdepartementer og beredskapsetater.
- Studieturer for brannsjefer, sikkerhetsansvarlige og beslutningstakere for å styrke krisesamarbeidet.
Et nettverk av svenske og norske kommuner for å sørge for rask koordinering ved eventuelle fremtidige pandemier eller andre grenserelaterte kriser.
Viktige lærdommer og fremtidige muligheter
Prosjektet viser fremfor alt at samarbeid på tvers av landegrenser krever både politisk forpliktelse og praktiske løsninger. Ved å samle interessenter fra næringsliv, myndigheter og politikken har Integrert grenseregion kunnet utvikle modeller som kan inspirere andre nordiske regioner. Kunnskapen som er innhentet i dette prosjektet, gir et solid grunnlag for å styrke samarbeidet og sikre at grensen fungerer effektivt uansett hvilke utfordringer vi som står overfor.
