Go to content

23. Sosial bærekraftig turisme: Måling av mer enn økonomiske resultater

Temaer:  Nordic l Social sustainability l Tourism

Forfatter: Nordregio (Ágúst Bogason, Maja Brynteson and Lisa Rohrer))

En bærekraftig tilnærming for reiseliv betyr å balansere økonomisk vekst, miljøvern og sosial rettferdighet når man utvikler reiselivsbransjen i et område. En slik tilnærming tar sikte på å minimere reiselivets negative påvirkning på miljø og lokalsamfunn, samtidig som den maksimerer fordelene for interessenter. Bærekraftig reiselivspraksis omfatter å fremme ansvarlig reisevirksomhet, bevare natur- og kulturarv, støtte lokale økonomier og sikre inkluderende og rettferdig reiselivsutvikling.

Betydningen av sosialt bærekraftig reiseliv i nordisk politikk

I prosjektet Socially Sustainable Tourism gjennomførtes en rekke politiske analyser og casestudier som undersøkte de nordiske landenes reiselivspolitikk. Resultatene viser at selv om reiselivets sosiale aspekter blir sett på som svært relevante, er de for det meste ikke godt konseptualisert. For eksempel mangler det indikatorer på lokale fordeler og hvordan lokalbefolkningen påvirkes, og det er ofte uklart hva konseptet med sosialt bærekraftig reiseliv innebærer i praksis.
Kort sagt, selv om folk anser reiselivets sosiale aspekter som viktige, synes de det også er vanskelig å måle og vurdere dem. Dette peker på behovet for relevante og gjennomtenkte verktøy som kan takle denne utfordringen. Først da kan lokalsamfunnenes velferd vurderes og ivaretas på tilstrekkelig vis.

Prosjektet Socially Sustainable Rural Tourism

Forskningsprosjektet Socially Sustainable Rural Tourism, som startet i 2022 og sluttført i 2025, utforsket bærekraftig reiselivsutvikling i nordisk kontekst fra et sosiokulturelt perspektiv. Gitt at reiselivet i Norden først og fremst blir sett på som et regionalt utviklingsverktøy, er prosjektets fokus hovedsakelig på regionalt og lokalt reiseliv.
Med utgangspunkt i dette undersøkte prosjektet nærmere hvordan de nordiske landene ser på de sosiale og kulturelle konsekvensene av reiselivsutvikling, særlig når det gjelder indikatorer som brukes for å evaluere de sosiale dimensjonene av bærekraft.

Metodene som ble brukt

Prosjektet benyttet en flermetodetilnærming, der den innledende fasen besto av en litteraturgjennomgang av akademiske publikasjoner, grå litteratur og nasjonale policydokumenter fra de åtte nordiske landene.
Dette ble etterfulgt av en rekke casestudier gjennomført i hvert av de åtte lande og selvstændige regioner, som ble utvalgt for å sikre mangfold og relevans. Studieme omfattet intervjuer med en rekke reiselivsrelaterte aktører, inkludert offentlige tjenestemenn, reiselivsplanleggere, reiselivsarbeidere og bedriftseiere. I tillegg ble det gjennomført policy- og dokumentanalyser for de åtte casestudier.

Nøkkelresultater

Et nøkkelresultat fra prosjektet er at selv om det er et sterkt fokus på bærekraftig reiseliv i de nordiske landene, har søkelyset hovedsakelig vært på økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft har derimot ikke fått like mye oppmerksomhet, til tross for dens betydning. Dette skyldes delvis at reiselivets økonomiske og miljømessige aspekter lettere kan måles med tradisjonelle indikatorer.
Rresultatene viser at selv om det er en viss bevissthet rundt reiselivets sosiale aspekter, er konseptene som anvendes, uklare. Det å foreta meningsfulle målinger oppleves ofte som vanskelig. I lys av dette bør myndigheter og de viktigste interessentene ta proaktive og meningsfulle skritt for å ta hensyn til velferden til lokalbefolkningen som bor på reiselivsdestinasjoner.
Kort sagt er det ikke nok å måle effektene av turisme utelukkende på økonomi og miljø. Vi bør ta like stor hensyn til det sosiale aspektet hvis vi skal oppnå bærekraftig reiselivsutvikling i hele Norden.
""Foto: Ágúst Bogason
Foto: Ágúst Bogason