Med utgangspunkt i dette undersøkte prosjektet nærmere hvordan de nordiske landene ser på de sosiale og kulturelle konsekvensene av reiselivsutvikling, særlig når det gjelder indikatorer som brukes for å evaluere de sosiale dimensjonene av bærekraft.
Metodene som ble brukt
Prosjektet benyttet en flermetodetilnærming, der den innledende fasen besto av en litteraturgjennomgang av akademiske publikasjoner, grå litteratur og nasjonale policydokumenter fra de åtte nordiske landene.
Dette ble etterfulgt av en rekke casestudier gjennomført i hvert av de åtte lande og selvstændige regioner, som ble utvalgt for å sikre mangfold og relevans. Studieme omfattet intervjuer med en rekke reiselivsrelaterte aktører, inkludert offentlige tjenestemenn, reiselivsplanleggere, reiselivsarbeidere og bedriftseiere. I tillegg ble det gjennomført policy- og dokumentanalyser for de åtte casestudier.
Nøkkelresultater
Et nøkkelresultat fra prosjektet er at selv om det er et sterkt fokus på bærekraftig reiseliv i de nordiske landene, har søkelyset hovedsakelig vært på økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft har derimot ikke fått like mye oppmerksomhet, til tross for dens betydning. Dette skyldes delvis at reiselivets økonomiske og miljømessige aspekter lettere kan måles med tradisjonelle indikatorer.
Rresultatene viser at selv om det er en viss bevissthet rundt reiselivets sosiale aspekter, er konseptene som anvendes, uklare. Det å foreta meningsfulle målinger oppleves ofte som vanskelig. I lys av dette bør myndigheter og de viktigste interessentene ta proaktive og meningsfulle skritt for å ta hensyn til velferden til lokalbefolkningen som bor på reiselivsdestinasjoner.
Kort sagt er det ikke nok å måle effektene av turisme utelukkende på økonomi og miljø. Vi bør ta like stor hensyn til det sosiale aspektet hvis vi skal oppnå bærekraftig reiselivsutvikling i hele Norden.