Denne rapporten oppsummerer prosjektet Nordic Climate Neutral Cities (NCNC), som har undersøkt hvordan nordiske byer arbeider for å oppnå klimanøytralitet gjennom arealplanlegging. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2021–2024 med støtte fra Nordisk ministerråd, og inngår i det nordiske tematiske samarbeidet for grønn og inkluderende byutvikling (TGA).
Med utgangspunkt i prinsipper for flernivåstyring er det gjennomført ni dybdeanalyser av byer i Norden: Aarhus og Vejle (Danmark), Tampere og Oulu (Finland), Reykjavík (Island), Trondheim og Kristiansand (Norge), samt Lund og Växjö (Sverige). Basert på disse analysene gir rapporten innsikt i styringsutfordringer, økonomiske rammebetingelser, juridiske barrierer og sentrale avveininger knyttet til klimanøytralitet og arealplanlegging. Rapporten løfter også frem nordiske byers lederskap, forpliktelser til ambisiøse klimamål og innovative, lokale løsninger. Funnene understreker behovet for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer, økt finansiell støtte og justering av nasjonale rammeverk for å styrke byenes klimaarbeid.
Til tross for høye klimaambisjoner møter nordiske byer utfordringer knyttet til nasjonale regelverk og krav som kan begrense gjennomføringen av ambisiøse klimatiltak. For eksempel trekkes nasjonale byggetekniske forskrifter i Danmark frem som en barriere for klimavennlig utvikling i byggesektoren i Aarhus og Vejle. I Norge møter Trondheim juridiske hindringer i arbeidet med å etablere nullutslippssoner. I tillegg er finansiering av klimatiltak en sentral utfordring: Växjö og Oulu rapporterer om vanskeligheter med å sikre midler til grønne transportløsninger og miljøvennlig bygging, mens Reykjavík er avhengig av statlig finansiering for å gjennomføre større, klimavennlige infrastrukturprosjekter. Generelt er statlig økonomisk støtte avgjørende for gjennomføring av større klimatiltak i byene, men oppleves ofte som utilstrekkelig.
Byutviklingen gir også opphav til dilemmaer, blant annet knyttet til balansen mellom fortetting og bevaring av grøntområder. Lund har satset på kompakt byutvikling, men står overfor press for å verne om bynære grøntarealer. I Finland og Norge representerer utbygging på tidligere ubebygde områder krevende avveininger, og etterspørsel etter eneboliger gjør fortetting utfordrende i flere kommuner i hele regionen. Innen byggesektoren er det særlig utfordrende at energikrav i hovedsak gjelder nybygg og offentlige bygg, mens energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse i stor grad overlates til private aktører, slik tilfellet er i Norge. På transportområdet finnes det gode eksempler på sykkelinfrastruktur og kollektivsystemer, men tiltak for å redusere bilbruk er ofte politisk kontroversielle. Kommuner over hele Norden rapporterer om motstand i befolkningen og manglende statlig støtte for tiltak rettet mot personbiltrafikk.
Samtidig peker analysene på flere styrker. Nordiske byer har etablert ambisiøse klimaplaner, høy faglig kompetanse innen bærekraftig byplanlegging og stort politisk engasjement. Eksempelvis er Växjö ledende innen bærekraftig trebyggeri, mens Aarhus arbeider aktivt for skjerpede nasjonale klimakrav. Videre er de nordiske landene ledende globalt innen grønn teknologi og energiløsninger. Islands bruk av geotermisk energi, Sveriges satsing på bærekraftige byggematerialer og Finlands innovative mobilitetsløsninger er eksempler som kan ha overføringsverdi til andre byer. Mange nordiske byer investerer også i kollektivorientert og kompakt byutvikling, hvor bolig og transport sees i sammenheng for å redusere transportrelaterte utslipp. Offentlige medvirkningsprosesser og innbyggerinitierte tiltak bidrar til lokal forankring og støtte til gjennomføringen av ambisiøse klimamål.
Med utgangspunkt i prosjektets funn løfter rapporten frem både utfordringer og muligheter knyttet til byenes arbeid for å nå sine klimamål. På bakgrunn av dette presenteres følgende anbefalinger til lokale, regionale og nasjonale myndigheter:
Styrk samordningen i forvaltningen: Forbedre samspill mellom forvaltningsnivåene og sektorer for å motvirke silotenking, fremme helhetlige løsninger og effektivisere gjennomføringen av klimatiltak.
Prioriter bred samfunnsinvolvering: Mobiliser innbyggerne gjennom målrettet kommunikasjon og bevisstgjøring for å sikre lokal støtte til bærekraftige løsninger.
Styrk klimamobilisering og samarbeid: Forsterk klimarelaterte nettverk og tverrsektorielt samarbeid for å fremme koordinert innsats og enhetlige tilnærminger på tvers av aktører og nivåer.
Utvid virkemiddelapparatet: Innfør økonomiske og regulatoriske virkemidler som reflekterer reelle miljøkostnader og ansvarliggjør forurensere. Dette kan bidra til økte investeringer i grønne løsninger og stimulere til bærekraftige praksiser.
Harmoniser utslippsregnskap i Norden: Standardiser beregningsmetoder for klimagassutslipp for å fremme sammenlignbarhet, transparens og samarbeid på tvers av landegrenser.
For å realisere målet om klimanøytrale byer må myndighetene samordne innsatsen mellom ulike aktører, utvikle helhetlige og støttende rammeverk og styrke det vertikale og horisontale samarbeidet i forvaltningen.